Måneorkesteret (ingebonden/2e hands)

Product Description

Det er den sommeren Neil Armstrong lander på månen og moren til Wilhelm flytter senga ut i hagen. Selv er Wilhelm dypt forelsket i Ingrid i frisørsalongen. Likevel er det gartnerens datter Bodil han forsøker å forføre. Og dypt i ham ligger den farlige sjalusien og lurer, inntil den en dag ikke lenger lar seg kontrollere.

Men la oss begynne et helt annet sted: Musikeren og jøden Elias Roth har overlevd Auschwitz, kommer til Norge og livnærer seg en kort periode som hotellpianist i et lite lokalsamfunn. Her treffer han Anna. Sårbare og ensomme som de begge er, finner de en slags plattform for et vennskap. Men Elias drar videre. Og Anna er gravid. Hun får Wilhelm. Elias kommer ikke tilbake, ingen aner hvor han er, og Wilhelm vokser opp med en mor som glir inn og ut av depresjoner som lammer henne helt. Bestemoren, Dagmar, må trå til og ta seg av ham. For hver sommer sover Anna ute i hagen, under epletreet, der den nye kjæresten hennes, hotellets alkoholiserte eksvaktmester Ole Morris, har rigget sengen til.

Wilhelm mobbes på skolen og har nesten ingen venner. Bare Benny, som han ikke føler er en ordentlig venn. Wilhelm sliter med et mylder av motstridende følelser og uforklarlig hat mot omgivelsene sine: Mot Benny, den vietnamesisk-fødte babykusinen Aila og moren Anna. Han fikser heller ikke det med jenter, enten det dreier seg om deilige frisør-Ingrid (som egentlig er sammen med Raymond) eller Bløsningen, gartner-Bodil.

Mesteparten av handlingen i Lindells skattekiste av en roman er lagt til 60-tallet. I sentrum står månelandingen, en hendelse man enten ser fram til med gru (à la månen kommer til å eksplodere og alle sammen dø) eller glede, alt ettersom. Måneorkesteret er et sjarmerende tidsbilde fra et optimistisk tiår med store nyvinninger, samtidig som vi ser det gjennom øyne som tilhører tilsynelatende vanlige, og akkurat passe optimistiske, mennesker. Vi glir inn og ut av sjelelivet deres, elegant og ubesværet, på vei mot månelandingen. Og nei, ikke bare den til Neil Armstrong.